Søk

Madlabekken likner til tider mest på en åpen kloakk. Brun, illeluktende smørje. Foto: Erik Thoring.

Madlabekken likner til tider mest på en åpen kloakk. Brun, illeluktende smørje. Foto: Erik Thoring.

Stavanger kommune:

Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp 2011-2022

3.4.1 Mosvatnet

Mosvatnet har i mange år hatt et uønsket høyt innhold av næringsstoffer (nitrogen og fosfor), noe som har resultert i algeoppblomstringer. Mosvatnet ble behandlet med rotenon i 1987 for å redusere sikbestanden, øke dyreplanktonmengden og dermed redusere planteplankton. I 1990 ble det etablert en rensepark i tilknytning til innløpsbekken Madlabekken, dette har redusert tilførselen av fosfor til vannet.

Etter noen år på 90-tallet, hvor innholdet av fytoplanktonet ble redusert, har innholdet økt og det har siden 2004 ligget på samme nivå som før rotenonbehandlingen. Samtidig som mengde fytoplankton har steget, har bestanden av effektive dyreplankton blitt redusert. Et prøvefiske utført i 2008 viste at det igjen er en høy sikbestand i Mosvatnet. En del sik har derfor trolig overlevd rotenonbehandlingen, og bestanden har igjen tatt seg opp på et høyt nivå.

Fosforkonsentrasjonen har variert betydelig fra år til år. Det har ikke vært noen tydelige trender, til tross for etablering av renseparken. Dette antas å være en indikasjon på at bunnsedimentet er en betydelig kilde til mobilisering av fosfor.

I Mosvatnet ”regjerer” i tillegg fuglene, og de bidrar trolig med betydelige utslipp. Avløpsforurensing anses ikke for å være dagens største problem. Det er registrert så mange som 140 ulike fuglearter, og ca. 50 av disse hekker i tilknytning til vannet. En regner med at 40.000 kråker overvintrer i trærne ved Mosvatnet.

Mosvatnet er i dag klassifisert til hypereutrof (meget stort planteplanktonvolum). I henhold til KLIF’s klassifiseringssystem er dagens tilstand i Mosvatnet dårlig (klasse 4 av 5) med hensyn til næringssalter; fosforkonsentrasjon og algeproduksjon er for høy, og mengde store dyreplankton er i dag for lav til at vannet kan være selvrensende.

Miljømål for Mosvatnet er at det skal være egnet for fritidsfiske, dvs. tilstandsklasse 2 for denne brukerinteressen.

Oksygenforholdene på bunnen var i løpet av en sommermåned 2008 av en kvalitet som tilsier at vannet ikke er egnet for fritidsfiske. Oksygenforhold i overflaten og pH tilsier imidlertid at vannet er meget godt egnet for fritidsfiske.

For at vannet skal få en god bestand av ørret, må imidlertid oksygenforholdene i bunnvannet bli bedre. Det vil si at planteplanktonmengden må reduseres, slik at nedbryt- ning av organisk materiale reduseres og oksygenforbruket begrenses.

Det antas i dag at de store variasjonene i fosforkonsentrasjonene i vannet fra år til år, og i løpet av året, blant annet skyldes utlekking av fosfor fra sedimentene. Utlekking skjer når oksygenkonsentrasjonen blir lav i bunnvannet, det vil si når planteplankton brytes ned om sommeren/høsten. For å bringe vannet tilbake til den selvrensingsevnen det hadde etter rotenonbehandlingen i 1987, bør det vurderes en ny rotenonbehandling, eller eventuelt utfisking av sik. Siken utøver et stort predasjonstrykk på store dyreplankton, som igjen er viktig for vannets selvrensningsevne ved å være effektive beitere på planteplankton.

Kontroll av avløpsnettet i Mosvatnets nedslagsfelt skal gjennomføres for å sikre at feilkoblinger og utlekking av nettet ikke medfører fosfortilførsel til vannet. Nedslagsfeltet til Mosvatnet skal også vurderes med hensyn på separering for å øke tilrenningen til vannet.

Kalender

Oktober 2018
Ma Ti On To Fr
1234567
891011 121314
1516171819 20 21
22232425 2627 28
293031    
       

 

POST: Postboks 441, Sentrum, 4002 Stavanger BESØK: Mostun natursenter, Henrik Ibsensgate 59,Stavanger.
TLF: 51 52 88 11 MOB: 977 12 253  EPOST: